SYKDOMSTIA..                                       

Årsskiftet 1993/1994 var jeg utsatt for en arbeidsulykke hvor jeg skadet venstre fot stygt. Mens  jeg var på bedringens vei med dette, ble jeg plutselig rammet av hjerneslag.

Jeg måtte lære meg alt på nytt igjen, .. alt fra å gå, og kontrollere andre fysiske og mentale funksjoner vi normalt ikke tenker på, måtte læres om igjen. Det var tøft, men du verden så mange små, store "seire" man fikk gleden av etter hvert som jeg mestret mer og mer. "Toppetasjen" fungerte imidlertid stadig godt hele tiden, og etter ca et halv års startet jeg opp igjen med å prøve å komme igang igjen i samme tralten.

Etter å ha vært gjennom en slik sykdom, hvor du ser døden i øynene, hadde  jeg fått en annen holdning til livet, ser ting fra andre synspunkter, og blir mer ydmyk både ovenfor meg selv og andre. Dette gjorde at jeg etter hvert følte meg stoppet i mine forsøk på å ta opp "forretningstråden" igjen. Etter at jeg sluttet i steinbransjen,  prøvde jeg å komme igang igjen gjennom et eget selskap, men selv hvor mye jeg ønsket og prøvde å sette igang som i gamle dager, ble jeg "mentalt stoppet". Tilslutt måtte jeg bare gi opp. Etter dette kom en lang og tornefull holmgang med Trygdesystemet, hvor jeg måtte vente 1- ett år før jeg omsider fikk min rettmessige trygd. Bare hjelp av gode venner, og det at jeg lever ganske rimelig (alene som jeg er), gjorde at jeg ikke endte rett på "fattigkassa". Etter mye grubling på hva jeg skulle gjøre,  kom jeg i kontakt med en skjønn dame på Arbeidskontoret. Hun forsto min problematikk, og det å bruke reglene i systemet på en måte som hjalp meg videre, og ikke firkantet og stivbent som jeg, og mange flere, har opplevd i Trygdesystemet.